Application of airborne LiDAR bathymetry in Norway

New technologies in remote sensing provide opportunities for effectively sampling information on topography and bathymetry for large areas. With Airborne LiDAR Bathymetry (ALB) terrain and also the river bottom (bathymetry) can be measured with high accuracy. In this report we present our contributions to 1) validation, 2) flood risk analysis and mitigation, and 3) river restoration. All rivers could be classified to river types according to Hauer & Pulg (2018) from remote sensing data only. ALB data can be much faster than other surveying or mapping methods and has higher accuracy. Ecological information can be acquired from ALB data in higher resolution than with other methods, and also parameters like grain size and shelter have a high correlation with ALB derivates. The ALB datasets can be used for planning and assessing ecological and flood related questions from the desktop with a strongly reduced requirement for field work compared to data from other data sources, additionally giving a model verification with much higher accuracy and detail degree than other methods. ALB can therefore improve planning safety and speed up planning and modelling process for high- flow, low-flow, morphodynamics and ecological applications. The Lærdal flood case study shows that advances in remote sensing can be used to develop and model nature-based and integrated solutions for improving flood safety and ecological status.Application of airborne LiDAR bathymetry in NorwaypublishedVersio

Etablierung eines „Beratungsnetzwerks Ökorinderzucht“ auf Basis des ökologischen Gesamtzuchtwerts

The goal of the project „Implementation of a consulting network for ecological dairy breeding based on the ecological total merit index” is the genetic improvement of dairy herds of ecologically working farms in Bavaria. The centerpiece of the project is the development of an ecological module within the internet-based commercial mating program of the LKV Bayern. The ecological mating program automatically analyses the breeding values for all cows and offers adequate sires for mating with respect to the genetic strengths and weaknesses of the cow compared with all cows on ecological farms. By working with the program the farmers get information on the genetic background of the herd and will become sensitized for problems of selection. The program can be handled by the farmer on its own or in the context of different consulting services

Otra - Evaluering av effekter av nedkjøring av vannstanden på gyteområder i Otra vinteren 2021.

Basert på ny kartlegging med drone, er det totale elvearealet i anadrom del av Otra ca. 589 216 m2 ved en vannføring på 100 m3/s. Dette tilsvarer omtrent full elveseng. Ved senkningen av vannstanden i januar, som var den største med en vannføring på ca. 60 m3/s, ble ca. 54 500 m2, tilsvarende 9,2 %, av det totale elvearealet tørrlagt. Av et kartlagt gyteareal på ca. 40 200 m2 i denne undersøkelsen, var ca. 10 000 m2 tørrlagt ved 60 m3/s i januar. Dette tilsvarer 25 % av det det undersøkte gytearealet. Vi gjør oppmerksom på at det finnes andre gyteområder som ikke er omtalt eller sjekket i denne undersøkelsen. Tidligere undersøkelser har beregnet det totale gytearealet i Otra til å være 58 600 m2 (Gabrielsen et al. 2020). Dette skyldes at disse gyteområdene ligger på så dypt vann at selv ved den nedkjøringen som fant sted i januar så vil ikke eggene i disse områdene tørrlegges. Om disse arealene tas med i beregningen av gytearealer som strandet totalt ved hendelsen i januar, så ble ca. 17 % av gytearealene i Otra tørrlagt. Undersøkelsene viser at omtrent 52 % av eggene i de tørrlagte gyteområdene strandet og døde som følge av nedkjøringen i januar. I det store og viktige gyteområdet ved Stavsøyra (24 000 m2), var overlevelsen noe bedre med en eggdødelighet på 44 %. Årsaken til den noe bedre overlevelsen av stranda gytegroper ved Stavsøyra, er en kombinasjon av gjeldende vannføring i Otra og påvirkningen fra tidevannet. Denne kombinasjonen sørget for at ikke så mange egg frøs til og døde ved hendelsen i januar da det var svært kaldt. Noen gyteområder kan være viktigere enn andre. Dette kan skyldes kvaliteten og egnetheten for gytefisken på det enkelte gyteområdet, og beliggenheten og tilgangen til skjul for ungfisk i nærheten til gyteområdet. F.eks. var vårt inntrykk at det hadde vært en større gyteaktivitet ved gyteområdet på Sagjordet siden eggene lå tettere i gytegrusen på denne lokaliteten enn sammenlignet med de andre undersøkte gyteområder. Dette betyr at det har dødd relativt sett flere egg pr. m2 på denne lokaliteten sammenlignet med andre undersøkte gyteområder. På den andre siden er resultatet fra Stavsøyra viktig for totalproduksjonen av fisk i Otra, grunnet det store gytearealet som ikke strandet ved senkningen av vannstanden i januar. Oppsummert så ble 17 % av det totale gytearealet i Otra tørrlagt ved hendelsen i januar 2021, og at dette førte til at ca. 52 % av eggene i de tørrlagte gyteområdene strandet og døde.Otra - Evaluering av effekter av nedkjøring av vannstanden på gyteområder i Otra vinteren 2021.publishedVersio

Etablierung eines „Beratungsnetzwerks Ökorinderzucht“ auf Basis des Ökologischen Gesamtzuchtwerts

Das Projekt „Etablierung eines Beratungsnetzwerks Ökorinderzucht auf Basis des Ökologischen Gesamtzuchtwerts“ hat die züchterische Verbesserung der Herden von ökologischen Milchviehbetrieben in Bayern zum Ziel. Kernstück des Projekts ist die Entwicklung eines Ökomoduls innerhalb des internetbasierten Anpaarungsprogramms des LKV Bayern. Mit dem ökologischen Anpaarungsprogramm werden nach einer automatisierten Zuchtwertanalyse, für jede Einzelkuh Bullenvorschläge gemacht, die die Stärken und Schwächen der Kuh hinsichtlich des Betriebsziels berücksichtigen. Durch die Arbeit mit dem Programm erfolgt eine züchterische Bestandsaufnahme und die Betriebsleiter werden für züchterische Fragestellungen sensibilisiert. Das Programm soll durch den Landwirt selbst oder im Rahmen verschiedener Beratungsangebote genutzt werden können. Nach einer intensiven Testphase soll das Ökomodul den Betrieben im Herbst 2012 zur Verfügung stehen

Helhetlig tiltaksplan og klimasårbarhetsanalyse for Sokndalsvassdraget

I et tverrfaglig samarbeid som inkluderer ferskvanns- og restaureringsbiologi, klimaforskning, hydrologi og hydraulikk vises at vassdragsmiljøet i Sokndalsvassdraget er påvirket av en rekke fysiske inngrep og forurensing. Etter at forsuring er håndtert ved kalking vurderes finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet som hovedpåvirkning. Utslippene har ført til svært lite skjul i elvebunn med reduserte forhold for elvemusling og svært lave fisketettheter. Flomdemping med flomtunell vil medføre virkning på miljøforhold som har blitt undervurdert i tidligere studier. Det er særlig plantevekst og sedimenteringsforhold som vil endres ved flomdemping, men også elvemorfologi vil kunne påvirkes. Miljørisikoen økes betydelig fordi det finnes allerede en storskala og langvarig finsedimentforurensing i vassdraget. Problemvekst av vannplanter og opphoping av sediment vil ved siden av miljøeffekter påvirke landbruk, ev. vannbruk, friluftsliv og kunne føre til lokal oversvømmelsesfare (krypsivproblematikk). Hydraulisk modellering viste at en flomtunell fra Lono i kombinasjon med elverestaurering og sikringstiltak vil kunne være et alternativ som gir lavere kostnader og mindre miljørisiko. Omfang av miljøpåvirkning vil avhenge hvilken type flomdemping som velges, beliggenhet av flomtunell og ved hvilken vannføring flomdemping begynnes. Miljørisiko vil være størst for flomtunnel ved Prestbro, vedvarende finsedimentustlipp og hyppig flomdemping fra 20-års flom og mindre. Det viktigste tiltaket for å avbøte negativ miljøpåvirkning av flomdemping er å stoppe ytterligere finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet og skånsom rensing av elvebunn som er påvirket av finsediment derfra. Dette vil kunne flerdoble fisketetthetene som er svært lave i dag. Deretter vil prioritering av miljøtiltak være avhengig av valgt scenario og omfang av flomdemping. Demping av mindre flommer (Q50) samt stopp av finsedimentustlipp og rensing av elvebunn fra Sandbekk og nedover vil kunne sikre miljøforhold og fiskeproduksjon samt bedre habitatet for elvemusling i forhold til 2020. Et worst case scenario for miljøet vil være at finsedimentpåvirkningen fra Sandbekk fortsetter og det samtidig innføres en sterk flomdemping der også mindre flommer under Q20 dempes fra Prestbro. I så fall må det regnes med en sterkt redusert miljøtilstand med fare for at elvemusling forsvinner og laks- og ørretproduksjon reduseres sterkt. I tillegg må det regnes med problemvekst av planter inkludert krypsiv og opphoping av sedimenter med medfølgende konsekvenser for miljø, landbruk, friluftsliv og lokal oversvømmelsesfare nedenfor Prestbro.Helhetlig tiltaksplan og klimasårbarhetsanalyse for SokndalsvassdragetpublishedVersio

Habitatkartlegging i Strynselva høsten 2020

Denne rapporten sammenstiller resultater av habitatkartlegging utført av NORCE LFI i Strynselva i Stryn kommune høsten 2020. Kartleggingen viser at mangel på gytehabitat og skjul er viktige habitatflaskehalser. Det anbefales habitat-/eller restaureringstiltak som vil øke tilgjengelig gyteareal og oppvekstareal for laks og sjøørret.publishedVersio

Gytefisktelling i Daleelva, Teigdalselva, Ekso, Modalselva, Tysseelva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva høsten 2022

Høsten 2022 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i åtte elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva (Storelva i Dale). Det ble registret fra 0 -719 gytefisk av laks og fra 14 – 942 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks mens Daleelva i Vaksdal hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestanden av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 70 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene, men fem av de syv vassdragene hadde en økning i laksebestanden sammenliknet med året før. De fleste sjøaurebestandene viser en negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som også gjelder flere av de øvrige vassdragene i regionen.publishedVersio

Gytefisktelling i Suldalslågen høsten 2022

Ved drivtelling i Suldalslågen 22-23. november 2022 ble det registrert 1376 laks, fordelt på 280 smålaks, 686 mellomlaks og 410 storlaks, samt 1042 sjøaure. Blant 699 laks som var mulig å observere for merking, var 431 fettfinneklippet (dvs. 62 %), og stammer dermed fra smoltutsettigner fra klekkeriet. Som i tidligere drivtellinger var det en klar oppkonsentrering av fettfinneklippet fisk på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet, men det var også en høyere andel fettfinneklippet laks i nedre del av vassdraget enn i øvre del. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og observasjonsforholdene var gode. På generell basis vil drivtelling representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Vi anslår at tellingen fanger opp minimum 80 % av gytebestanden i elva ved undersøkelsestidspunktet. Suldalslågen var det undersøkte vassdraget i Ryfylke med den høyeste gytebestanden av laks registret ved gytefisktellinger høsten 2022, og var også det mest fiskerike vassdraget dersom en inkluderer fangst (dvs innsig). Antall gytefisk i Suldalslågen er imidlertid lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke. Gytebestanden består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklippet laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at bestanden av naturlig rekruttert laks er svakere enn i de øvrige laksevassdragene i regionen.publishedVersio

Habitat og tiltak i Aurlandsvassdraget – Statusrapport 2022

I løpet av de siste tiårene, spesielt fra 2010 og fremover, har det blitt gjennomført flere miljøtiltak i Aurlandsvassdraget for å forbedre eller gjenopprette fiskehabitatforholdene. Dette inkluderer tiltak som gytegrusutlegg, ripping av armert elvebunn og restaurering av sideelver. I 2022 utførte NORCE LFI en ny kartlegging av habitatet i de anadrome elvestrekningene av Aurlandsvassdraget. Målet med kartleggingen var å vurdere statusen til de fysiske fiskehabitatene og evaluere effekten av habitat- og restaureringstiltakene med tanke på gyteforhold og skjulmuligheter for ungfisk. Resultatene viser en økning i gyteområder i Aurlandselva (7168 m2, 3 %) siden forrige kartlegging i 2017 (6679 m2, 2.8 %) og særlig sammenlignet med 2009 (1178 m2, 0.5 %). I Vassbygdelva var det en liten nedgang sammenlignet med 2017 (fra 3578 til 3204 m2 og fra 6.1 % til 5.4 %). Gytearealet 2022 var imidlertid også her betydelig større enn i 2009 (325 m2, 0.6 %). Skjultilgangen har økt fra et gjennomsnitt på 5.5 (2013) til 8.5 (2017) og videre til 9.1 (2022) vektet skjul i Aurlandselva. Tilsvarende målinger i Vassbygdelva viser gjennomsnittlig vektet skjul på 11.1 i 2022 sammenlignet med 12 i 2017 og 10.7 i 2013. Gyteplassene var jevnt fordelt i hele vassdraget i 2022. Restaurerte sideelver og tilkoblede vannveier har vist høyere andel gyteareal (5-9 %), skjulverdi (9-11 vektede skjul) og tetthet av ungfisk (90-255 ind./100 m2). Forventet levetid for gytegrusutlegg er estimert til gjennomsnittlig 13-18 år. Rippede områder ser ut til å vedvare over mange år med kun små endringer i skjultilgang etter 8 år. Alt i alt viser resultatene at habitatforbedrings- og restaureringstiltakene har ført til ønskede effekter på habitatkvalitet. Det gis en oversikt over tiltakene som er gjennomført de siste 10 årene. Rapporten drøfter også anbefalte videre tiltak, vedlikehold, utviklingen av fiskebestanden og mulige årsakssammenhenger.Habitat og tiltak i Aurlandsvassdraget – Statusrapport 2022publishedVersio

Vannføringsforhold og utvandring av smolt på strekningen mellom Almelid og Hellandsfossen i Modalselva

Denne rapporten er et supplement til rapporteringen av Hellandsfoss kraftverk sine effekter på fiskebiologiske forhold i Modalselva. Forholdene nedstrøms kraftverket er tidligere beskrevet og publisert (Gabrielsen et al. 2021). I forbindelse med denne rapporteringen ble det ansett som nødvendig å belyse effektene av dette kraftverket også på strekningen mellom inntaket til Hellandsfoss kraftverk ved Almelid og til utløpet ved Hellandsfoss (Figur 1). For en beskrivelse av reguleringen henvises det til Gabrielsen et al. (2021). Denne rapporten er todelt og omhandler effekter av Hellandsfoss kraftverk. Del 1 dekker Hellandsfoss kraftverk sin påvirkning på strekningen mellom gummidammen ved Almelid og Hellandsfossen. Denne strekningen har fått fraført vann, og dermed redusert vannføring, noe som igjen kan påvirke vanndekt areal tilgjengelig for fisk og andre organismer. Undersøkelser knyttet til dette rapporteres i del 1. I del 2 undersøkes effekten av kraftverket på overlevelse hos nedvandrende smolt, ved bruk av pit-merker.publishedVersio